Foran og bak kulissene ved Kingsland Oslo Horse Show 2021

Foran og bak kulissene ved Kingsland Oslo Horse Show 2021

Maiken og ponniene Ammera´s Justice (Turid) og Ballynoe Fear Bui (Bally) var så heldige at de gjennom årets ponnisprangcup-sesong klarte å kvalifisere seg i henholdsvis The Body Shop Cup (kat 2) og Backe Cup (kat 1) med sine ponnier. Den store drømmen om å ri på selveste Telenor Arena under Kingsland Oslo Horse Show skulle bli virkelighet. 

Det har vært mye nerver og stress i forkant (man vil jo helst ikke dumme seg helt ut – for eksempel å bli eliminert eller falle av eller glemme banen eller andre kjipe ting), og med en «oppvarmingshelg» i arenaen i forkant, så var vi klare. «Vi» vil sin ponniene, Maiken og jeg (mamma – og kanskje aller mest stresset og nervøs). 

Det er også verdt å nevne at jeg har hatt mitt 30. år her på Oslo Horse Show i år (helt sant). Jeg var med som frivillig allerede i 1991 (da var jeg 21) i Oslo Spectrum og har altså vært med nesten hvert eneste år siden. Så jeg hadde altså et slags 30-års jubileum i år. Jobben min er å være ringmasterassistent (ansvarlig for tidsskjema på hele stevnet) og jeg står ofte på avriding eller i porten, når vi ikke planlegger og justerer tidsskjemaet. Jeg tenkte jo at det må jeg jo klare selvom om Maiken skal ri. Litt svett ble jeg men det gikk nå på et vis med litt ekstra hjelp – tusen takk!

Turid og Bally venter på å varme opp

 Vi var oppstallet i teltstall 8 på det store området, og startet med at Bally ruslet ut av boksen på egen hånd (jeg hadde ikke lukket ordentlig) og turnerte deretter hele teltstallområdet i full galopp, med øket trav, høye kneløft og store nesebor, hoppet over både høyballer, trillebårer og kjøleskap(!). Veldig flaut og dårlig start på helgen. Heldigvis ble det ikke betegnede for det som skulle komme, og resten av dagene holdt alle seg i egen boks når dette var planen. 

Rundt teltstallene her herjet Bally..                     Bally er helt uberørt og skammer seg ikke

Det er litt slitsomt å stå i teltstall men med alle de store internasjonale rytternavnene og hestene ble det ganske stas. Vi kan jo nevne at Carl Hedin stod ved siden av oss i teltstallen og han lånte krakken vår hver dag (sant!).  

Dagene går med til å fore, vanne, leie, møkke, pusse, vaske, leie, møkke, ri, fore, vanne, pusse, møkke, leie, flette, ri, vaske, pusse, møkke, vanne, fore. Og snakke med kjente. Det er veldig sosialt og koselig på stevner. 

Bally gjorde det heldigvis godt igjen på arenaen (fra helg 1)

Det var litt uvirkelig å se hvordan stevnet liksom vokste fra onsdagen uten publikum og til lørdag når det var fullsatt. Det var dog ikke så mange der tidlig lørdag morgen kl 0800 når ponnifinalene gikk av stabelen. Det var kanskje like greit når det gjaldt å holde nervene i sjakk. 

Bally i aksjon                                                             Justice var også flink ponni

Det var tre klasser i hver cup som gikk fra torsdag til lørdag, og Maiken fikk en plassering med Justice og to med Bally. Hun havnet på 5.plass sammenlagt med Justice og 3. sammenlagt med Bally – og det var mer enn vi hadde håpet på på forhånd – og vi er dødsfornøyde med innsatsen! Her deltok det mange dyktige ekvipasjer som har vært lenge med i gamet. 

 Vi må jo nevne alle de hyggelige klubbsupporterne, og verdifull hjelp fra sprangtrener Tom Vidar og dressurtrener Marit (som hjelp litt fra sidelinjen) og hestepasserne som hjalp til sent og tidlig.

Lang vei til og fra teltstaller og arena.              Flinke J

 Vel hjemme  - litt slitne og både erfaringer og en fartsbot rikere (jada – jeg klarte å pådra meg bot i Vålerengatunnellen), ponniene litt småforkjølet og med lommeboka tom – ja så har vi kjempelyst til å være med neste år også.

Begge ponniene har det helt greit her i teltstallene. Mye som skjer hele tiden. Justice humrer til alle hele tiden i håp om en snack og Bally prøver å frakte alt løsøre inn i boksen sin for å ramponere det.

Fletteeksperten trår til to ganger pr dag..             Må jo ha fletter på stevne